UA-108782417-1

Lokal kulturhistorie - Terje Vigen

Deler av sjøfartshistorien i Grimstad er redegjort for under 'Sjøfartsbyen Grimstad'. Hvilken betydning fikk så de lokale sjøfarts-historiske foranliggende begivenhetene for utviklingen av lokal og nasjonal kulturhistorie?

Napoleonskrigene tok knekken på inntektsgrunnlaget og tilgangen på mat. Handelsblokaden førte til at korn-importen fra Danmark stoppet opp. Engelskmennene patruljerte med sine orlogsfartøyer og kapret lasten til de fartøy som forsøkte seg på frakt mellom Danmark og Norge. Fra kysten av Agder tok mange borgere likevel sjansen, og dro over til Danmark for å hente korn og andre matvarer. Man kan finne dokumentasjon om dette i rettsprotokollene i sorenskriver- og byrettsarkivene, for eksempel i de tilfellene der vedkommende ble kapret av engelskmenn eller svensker.

En av kornfarerne var losen Terje Vigen. Han dro til sjøs som ungdom og kom hjem som voksen. Da var hans foreldre døde. Ett år etter ble han gift og fikk en datter. Så kom året 1809 da Terje Vigen brøt den engelske blokaden av norskekysten under kaperkrigen. Han skal da ha rodd til Skagen i ei åpen sjekte for å hente korn til livberging av seg selv, sin kone og datter. Men på tilbaketuren, da han hadde rodd i vel tre døgn, så han en korvett framme i Hesnessundet da han var nesten hjemme. Han rodde i flukt over mot skjærene Gjeslingene, ikke langt fra Homborsund, hvor han gikk på grunn og ble oppbrakt av engelskmennene. Terje Vigen måtte sitte i 'prisonen' i fem år. Da han kom hjem igjen i 1814, var kone og barn døde. Terje Vigen ble gravlagt på Fjære kirkegård da han var "højt opp`i de tres", altså i slutten av 60-årene.

Hvem var så Terje Vigen? For å få svar på spørsmålet må man ta for seg dikteren Henrik Ibsen, en av verdenshistoriens største og mest innflytelsesrike dramatikere. Ibsen fornyet den antikke tragedie i form av realistiske prosastykker der vanlige mennesker inntar de klassiske tragediehelters rolle, og tilførte dermed det borgerlige drama ny kunstnerisk vitalitet og klar sosial betydning.

Henrik Ibsen ble født i Skien i 1828, og reiste til Grimstad som 15-åring i året 1843 eller 1844. Han ble apotekerlærling i forretningen til Jens Arup Reimann. Høsten 1846 ble apoteket flyttet til en bygning kalt "madam Geelmuydens hus" i Østregate. Eiendommen heter i dag Henrik Ibsens gate 14, hvor bygningen ennå står og er kjent som Ibsenhuset og Grimstad bymuseum. Det var i denne apotekerbygningen, og den samme høsten, at Henrik for alvor kom i gang med forfatterskapet sitt. Ibsen og apotekeren bodde i vaktsturommet, og begge sov der. I rommet var det også et skrivebord, og det var der Ibsen skrev de eldste diktene man kjenner til. Fra årene 1847-1850 er det bevart inntil 30 dikt av Henrik Ibsen. Han utfoldet seg også innen malerkunst, og han laget flere tegninger og malerier under årene i Grimstad. Mange av disse er i dag i Ibsenhusets befatning.

I 12. april 1849 forlot Henrik Ibsen Grimstad ombord i dampskipet 'Prinds Carl' og anløp Skien. Etter en uke gikk ferden videre til Christiania. Etter mange krevende år rent personlig for Ibsen, gav han i februar 1862 ut det episke diktet 'Terje Vigen' - som var en hyllest til familielivet og foreldrekjærligheten. Kapertiden i 1807-1814 var årene Ibsen lot seg inspirere av til å skrive diktet.

Så til spørsmålet: 'Hvem var så Terje Vigen'? Diktet om Terje Vigen er naturlig nok en av de mest kjente og kjære kulturskatter i Grimstad, og det er derfor med stor varsomhet man bør nærme seg dette mest ømtålelige tema av alle. Mange sentrale Ibsen-kjennere fra den tid er forbausende klare i sine konklusjoner. Likevel kommer man neppe noen gang helt til bunns i sammenhengen, all den tid Ibsen selv ikke har beskrevet opphavet til dette berømte diktet. Gjennom årenes løp er det foretatt en rekke undersøkelser og analyser, med sikte på å avklare om diktet er basert på en sann historie og en virkelig person, eller om Terje Vigen var et resultat av Ibsens kunstneriske kreativitet og kontakt med lokale borgere i Grimstad.

Henrik Ibsen selv skal litt hemmelighetsfullt ha uttalt at 'det var mange Terje Vigen'er på den tiden', noe som i overført betydning kan tolkes dit hen at Terje Vigen først og fremst var et dikt og ikke en biografi over en konkret navngitt person. Ibsen benyttet i diktningen sjangeren 'folkeepos', noe som vises ved at Ibsen hentet inspirasjon fra sin samtid da han skrev diktet. Formålet med folkeepos var å bevare minnet om en mytisk tid som tradisjonelt ble båret videre på folkemunnet.

Den personen som, i årene rundt århundreskiftet og frem til 1930 fremfor noen, ble fremhevet som rollemodell for diktet, var losen Svend Hanssen Haaø fra Haaø (dagens Håøya, rett utenfor Homborsund) i Grimstad-skjærgården. Denne los-kjempen rodde en rekke ganger til Danmark etter livsviktig korn i årene 1807-1814, han ble selv tatt til fange av engelskmennene hele fire ganger, og flere av hans mannskaper ble sågar sendt til prisonen i England, slik diktet beskriver. I tillegg er det dokumentert at Svend Hanssen Haaø og Henrik Ibsen ble gode venner. De besøkte hverandre en rekke ganger både hjemme hos Hanssen på Haaø og i Ibsens vaktstue på Grimstad apotek. Det var også her, på apoteket, at Ibsen malte et oljemaleri, 'Losen fra Haaø', av sin gode venn.